1 to 20 of 93 hits.
Registrering [no]
Prosjektet Nye Veier E39 – Arkeologiske registreringer ble gjennomført av Stavanger maritime museum (SMM) som en del av planarbeidet for ny E39-trasé mellom Ålgård og fylkesgrensen i Lund kommune. Formålet var å identifisere automatisk fredete kulturminner og vernede skipsfunn i ferskvann og vassdrag som kunne bli berørt av utbyggingen, i henhold til kulturminneloven § 9. Registreringene ble utført i flere etapper mellom 2019 og 2024. Feltarbeidet ble fordelt på tre hoveddeler: nord (Ålgård–Helleland), midt (Helleland–Ualand) og sør (Ualand–fylkesgrensen).
Deltakere i prosjektet var prosjektleder Arild Skjæveland Vivås, Massimiliano Ditta, Thomas Bjørkeland, Christopher Kvæstad, Harald Klinge, Pål Nymoen, Håkon Reiersen og Selma Lauvland. Det samlede feltarbeidet omfattet rundt 80 dagsverk fordelt over flere sesonger, noe som gjorde det mulig å dokumentere lokaliteter under ulike vannstander og sesongforhold.
Metodene som ble benyttet inkluderte dronebasert ortofoto og terrengmodellering (DJI Mavic 2 Pro og Mavic 3 Enterprise med RTK), kjerneprøvetaking, systematisk overflateregistrering, sjøbunnkartlegging med multistråleekkolodd (MBES), LiDAR og grønn laser, samt sidesøkende sonar. I tillegg ble det utført visuelle inspeksjoner med ROV og arbeidsdykk, og enkelte steder ble det gravd prøvestikk med vannejektor og vannsålding for å identifisere funnførende lag.
I den nordlige delen (Ålgård–Bue) ble det registrert flere kulturminner, særlig omfattende ålefiskekonstruksjoner i Kjedlandsåna (id. 265680) og et naust i Klugsvatnet (id. 319504). Større innsjøer viste preg av regulering, noe som hadde vasket ut deler av strandsonen.
I den midtre delen (Bue–Ualand) ble det dokumentert fire nye lokaliteter med båtstøanlegg (id. 319769, 304341, 320062-0, 317700) og ett fiskefangstanlegg (id. 318789). To av båtstøene var i direkte konflikt med planlagt trasé. Området omfattet to vassdragsområder, åtte hovedelver og 16 innsjøer med potensial for kulturminner.
I den sørlige delen (Ualand–fylkesgrensen) ble det i Hovsvatnet og Lundevatnet funnet store samlinger av maritime strukturer, flere automatisk fredete, samt flere båtfunn – hovedsakelig yngre enn 100 år. Øyna i Hovsvatnet utmerket seg med et uvanlig stort omfang av maritime konstruksjoner.
Registreringene viser at vassdragene i traseområdet har høy tetthet av kulturminner, særlig knyttet til ferdsel, fiske og båthåndtering. Prosjektet har bidratt med ny kunnskap om ferskvannsarkeologi i Rogaland og gir et viktig beslutningsgrunnlag for videre planlegging av E39-utbyggingen.[no]
Deltakere i prosjektet var prosjektleder Arild Skjæveland Vivås, Massimiliano Ditta, Thomas Bjørkeland, Christopher Kvæstad, Harald Klinge, Pål Nymoen, Håkon Reiersen og Selma Lauvland. Det samlede feltarbeidet omfattet rundt 80 dagsverk fordelt over flere sesonger, noe som gjorde det mulig å dokumentere lokaliteter under ulike vannstander og sesongforhold.
Metodene som ble benyttet inkluderte dronebasert ortofoto og terrengmodellering (DJI Mavic 2 Pro og Mavic 3 Enterprise med RTK), kjerneprøvetaking, systematisk overflateregistrering, sjøbunnkartlegging med multistråleekkolodd (MBES), LiDAR og grønn laser, samt sidesøkende sonar. I tillegg ble det utført visuelle inspeksjoner med ROV og arbeidsdykk, og enkelte steder ble det gravd prøvestikk med vannejektor og vannsålding for å identifisere funnførende lag.
I den nordlige delen (Ålgård–Bue) ble det registrert flere kulturminner, særlig omfattende ålefiskekonstruksjoner i Kjedlandsåna (id. 265680) og et naust i Klugsvatnet (id. 319504). Større innsjøer viste preg av regulering, noe som hadde vasket ut deler av strandsonen.
I den midtre delen (Bue–Ualand) ble det dokumentert fire nye lokaliteter med båtstøanlegg (id. 319769, 304341, 320062-0, 317700) og ett fiskefangstanlegg (id. 318789). To av båtstøene var i direkte konflikt med planlagt trasé. Området omfattet to vassdragsområder, åtte hovedelver og 16 innsjøer med potensial for kulturminner.
I den sørlige delen (Ualand–fylkesgrensen) ble det i Hovsvatnet og Lundevatnet funnet store samlinger av maritime strukturer, flere automatisk fredete, samt flere båtfunn – hovedsakelig yngre enn 100 år. Øyna i Hovsvatnet utmerket seg med et uvanlig stort omfang av maritime konstruksjoner.
Registreringene viser at vassdragene i traseområdet har høy tetthet av kulturminner, særlig knyttet til ferdsel, fiske og båthåndtering. Prosjektet har bidratt med ny kunnskap om ferskvannsarkeologi i Rogaland og gir et viktig beslutningsgrunnlag for videre planlegging av E39-utbyggingen.[no]
Investigation
Registrering [no]
Prosjektet «Basthabn – arkeologiske undersøkelser på land med maritimt fokus» ble gjennomført som et samarbeid mellom Stavanger maritime museum og Rogaland fylkeskommune i 2024–2025. Målet var å kartlegge, dokumentere og vurdere kulturminner i grenseflaten mellom sjø og land, spesielt med tanke på sårbarhet og tilstand i et klimaperspektiv.
Det ble registrert 70 kulturminner fordelt på tre områder, med hovedfokus på Basthabn Vest. Undersøkelsene omfattet overflateregistrering, håndgravde sjakter, kjerneprøvetaking og visuelle undervannsinspeksjoner. Området inneholdt tufter, røyser, steingarder, innhegninger, båtstøer og bryggefundamenter. Flere sjakter ble åpnet for å undersøke strukturer og datering.
Funnene inkluderte flint, tegl, keramikk, krittpipefragmenter og metall. Gjenstandene viste dateringer hovedsakelig til perioden 1500–1800-tallet, med flere importerte funn fra Nederland. Det ble funnet mindre moderne avfall enn forventet. Prosjektet konkluderer med at området har hatt omfattende maritim aktivitet over tid, og at kulturminnene kan være eldre enn tidligere antatt.[no]
Det ble registrert 70 kulturminner fordelt på tre områder, med hovedfokus på Basthabn Vest. Undersøkelsene omfattet overflateregistrering, håndgravde sjakter, kjerneprøvetaking og visuelle undervannsinspeksjoner. Området inneholdt tufter, røyser, steingarder, innhegninger, båtstøer og bryggefundamenter. Flere sjakter ble åpnet for å undersøke strukturer og datering.
Funnene inkluderte flint, tegl, keramikk, krittpipefragmenter og metall. Gjenstandene viste dateringer hovedsakelig til perioden 1500–1800-tallet, med flere importerte funn fra Nederland. Det ble funnet mindre moderne avfall enn forventet. Prosjektet konkluderer med at området har hatt omfattende maritim aktivitet over tid, og at kulturminnene kan være eldre enn tidligere antatt.[no]
Investigation
Registrering [no]
Prosjektet gjelder detaljregulering for Steinnesvåg 40 på Finnøy. Arkeologisk registrering ble gjennomført 17. september 2024 med ROV. Ingen fredete kulturminner ble funnet, men observasjoner gjør videre dykkerundersøkelse nødvendig. Rapporten er foreløpig og ikke konkluderende; undersøkelsesplikten etter kulturminneloven § 9 gjenstår[no]
Investigation
Registrering [no]
Prosjektet omfatter en arkeologisk registrering gjennomført i forbindelse med detaljregulering for Vea Sjø terrasse ved Slettavika i Karmøy kommune. Bakgrunnen for undersøkelsen var varsel om oppstart av planarbeid, der tiltaket kunne komme i konflikt med automatisk fredete kulturminner eller vernede skipsfunn i sjø. Området ligger i et maritimt landskap med lang brukshistorie og nærhet til kjente kulturminner på land, noe som ga et forhøyet potensial for funn under vann.
Den arkeologiske registreringen ble gjennomført 14.09.2023. Metodisk besto arbeidet av overflateregistrering langs strandsonen kombinert med visuell inspeksjon under vann ved hjelp av arbeidsdykk. Undersøkelsen omfattet både selve planområdet og tilgrensende sjøarealer utenfor dette, for å ta høyde for planlagte inngrep og framtidig bruk, herunder etablering av småbåthavn.
Resultatene fra registreringen viste funn av to fortøyningsbolter langs kystlinjen samt enkelte gjenstander av nyere dato på sjøbunnen, blant annet en glassfiberbåt, keramikk og takpanner. Funnene ble vurdert som ikke-fredete kulturminner og representerer nyere tids aktivitet i området.
På bakgrunn av undersøkelsen ble det konkludert med at det ikke foreligger automatisk fredete kulturminner eller vernede skipsfunn innenfor det undersøkte området, og at detaljreguleringen for Vea Sjø terrasse ikke er i konflikt med kulturminneinteresser.[no]
Den arkeologiske registreringen ble gjennomført 14.09.2023. Metodisk besto arbeidet av overflateregistrering langs strandsonen kombinert med visuell inspeksjon under vann ved hjelp av arbeidsdykk. Undersøkelsen omfattet både selve planområdet og tilgrensende sjøarealer utenfor dette, for å ta høyde for planlagte inngrep og framtidig bruk, herunder etablering av småbåthavn.
Resultatene fra registreringen viste funn av to fortøyningsbolter langs kystlinjen samt enkelte gjenstander av nyere dato på sjøbunnen, blant annet en glassfiberbåt, keramikk og takpanner. Funnene ble vurdert som ikke-fredete kulturminner og representerer nyere tids aktivitet i området.
På bakgrunn av undersøkelsen ble det konkludert med at det ikke foreligger automatisk fredete kulturminner eller vernede skipsfunn innenfor det undersøkte området, og at detaljreguleringen for Vea Sjø terrasse ikke er i konflikt med kulturminneinteresser.[no]
Investigation
Detaljregulering – plan 2024-01 – Helland – Kveiteoppdrett, Suldal kommune Smm042 (2024 - 2026) [no]
Registrering [no]
Arkeologisk registrering ble gjennomført i forbindelse med detaljregulering (plan 2024-01) og planlagte utslippsledninger ved Helland i Suldal kommune. Stavanger maritime museum krevde registrering etter en faglig potensialvurdering, siden området generelt kan ha potensiale for ukjente vernede skipsfunn og automatisk fredete kulturminner i sjø. Arbeidet ble utført som et dagsprosjekt med rolig vind- og bølgeforhold. På forhånd ble innsendt multistråleekkoloddsdata (MBES) fra tiltakshaver gjennomgått. I felt ble det gjennomført visuell inspeksjon med dykker fra museets dykkerbåt, og det ble også brukt utstyr for å lete etter anomalier på grunt vann og vurdere risiko knyttet til rør, tau og strukturer i vannsøylen. Registreringen påviste ikke automatisk fredete kulturminner eller eldre skipsfunn. Derimot ble et fiskefangstanlegg kartfestet og dokumentert, knyttet til makrellfiske og tradisjon for sitte-/kilenøter. Anlegget er vurdert som yngre og derfor uten vern, men det anbefales at planforslaget tar hensyn til og ivaretar anlegget.[no]
Investigation
Registrering [no]
Det ble gjennomført en arkeologisk registrering i sjø ved Dommersnes i Vindafjord kommune i forbindelse med detaljregulering for industri- og hamneområde. Bakgrunnen for tiltaket er planlagt utvidelse av eksisterende kai og utfylling i sjø for å tilrettelegge for en større nærings- og industrihavn, primært knyttet til offshorevind og etablering av havvind i Nordsjøen. Området ble vurdert å ha potensial for ukjente vernede skipsfunn og automatisk fredete kulturminner, blant annet fordi det finnes flere kjente kulturminner fra ulike forhistoriske perioder i nærområdet. Registreringen ble gjennomført over to dager med totalt seks dykk. Dykking ble brukt i de delene av planområdet der dybdene tillot det, opptil 30 meter. Dypere områder ble undersøkt gjennom separat sjøbunnkartlegging med sidesøkende sonar utført av Veseth AS, og innsamlede data ble gjennomgått i etterkant. Feltarbeidet omfattet systematisk søk etter anomalier langs eksisterende utfylling og i resterende sjøareal. Det ble observert noe moderne avfall, samt funn av en nyere liten båt og et isolert trestykke utenfor kaien. Det ble ikke påvist automatisk fredete kulturminner eller vernede skipsfunn, og planlagt tiltak vurderes derfor ikke å være i konflikt med fredete kulturminner.[no]
Investigation
Registrering [no]
Prosjektet omfatter en arkeologisk registrering i sjø ved Tauvågen i forbindelse med detaljregulering for Kvednanesvegen 58 i Strand kommune. Bakgrunnen var vurdering av mulig konflikt mellom planlagt tiltak og fredete kulturminner under vann, ettersom området har lang aktivitetshistorie og er kjent som sentral havn i tidlig nytid. Registreringen ble gjennomført som en kombinasjon av sjøbunnkartlegging og visuelle undersøkelser, med sonarkjøring og ROV-transekter, samt dykking for å verifisere og avgrense funn. Under undersøkelsen i mai ble det funnet tre keramikkfragmenter datert til 1600-tallet. Funnene vurderes å være knyttet til last fra det såkalte Flisevraket, og de forekommer over et område som går inn i den nordøstlige delen av tiltaksområdet. Siden forholdene ved første dykking var preget av vegetasjon på bunnen, ble det gjennomført en oppfølgende registrering i november for å avgrense funnområdet og vurdere risiko for skade ved videre utbygging. Sonar ga ingen tydelige anomalier, og i november ble det ikke funnet flere keramikkrester eller andre fredete kulturminner, men bunnen var påvirket av utfylling og moderne avfall. Det ble opprettet en lokalitet i Askeladden som berører planområdet.[no]
Investigation
Registrering [no]
Undersøkelsen ble gjennomført fordi planområdet omfatter sjøarealer med potensial for automatisk fredete kulturminner, særlig knyttet til forhistorisk aktivitet og eldre bosetning i strandsonen. Området har dokumentert langvarig bruk, fra steinalder til nyere tid, og ligger strategisk til ved innseilingen til Egersund.
Registreringen ble utført gjennom en kombinasjon av overflateregistrering, visuell inspeksjon ved bruk av dykkere og fjernstyrt undervannsfarkost, samt prøvestikking med vannejektor. Totalt ble det gravd 19 prøvestikk innenfor planområdet, med særlig fokus på bukter og områder avsatt for framtidig småbåthavn. Undersøkelsen viste betydelig marin sedimentasjon, spesielt i beskyttede bukter, med lag som kan knyttes til tidligere strandnivåer.
Resultatene omfatter påvisning av to nye lokaliteter som er vurdert som automatisk fredete kulturminner. Den ene lokaliteten består av et enkelt flintavslag funnet i strandgrus på større vanndyp. Den andre er et bosetnings- og aktivitetsområde med funn av flintavslag, keramikk, dyrebein og et spinnehjul av kleberstein, datert til vikingtid eller tidlig middelalder. Funnene ligger i marint avsatte lag og tolkes som redeponerte eller kastet fra land. Undersøkelsen viser at planområdet har et klart kulturminnepotensial under vann, og at videre tiltak må ta hensyn til de påviste lokalitetene.[no]
Registreringen ble utført gjennom en kombinasjon av overflateregistrering, visuell inspeksjon ved bruk av dykkere og fjernstyrt undervannsfarkost, samt prøvestikking med vannejektor. Totalt ble det gravd 19 prøvestikk innenfor planområdet, med særlig fokus på bukter og områder avsatt for framtidig småbåthavn. Undersøkelsen viste betydelig marin sedimentasjon, spesielt i beskyttede bukter, med lag som kan knyttes til tidligere strandnivåer.
Resultatene omfatter påvisning av to nye lokaliteter som er vurdert som automatisk fredete kulturminner. Den ene lokaliteten består av et enkelt flintavslag funnet i strandgrus på større vanndyp. Den andre er et bosetnings- og aktivitetsområde med funn av flintavslag, keramikk, dyrebein og et spinnehjul av kleberstein, datert til vikingtid eller tidlig middelalder. Funnene ligger i marint avsatte lag og tolkes som redeponerte eller kastet fra land. Undersøkelsen viser at planområdet har et klart kulturminnepotensial under vann, og at videre tiltak må ta hensyn til de påviste lokalitetene.[no]
Investigation
Registrering [no]
Det ble gjennomført arkeologisk registrering i forbindelse med detaljreguleringsplan for Sokna i Sokndal kommune i november 2024. Undersøkelsene omfattet overflateregistrering og snorkling i elveleiet ved Sokna, samt kartlegging med sidesøkende sonar i Jøssingfjorden. Ingen automatisk fredete kulturminner eller skipsfunn ble registrert. Planen vurderes derfor ikke å være i konflikt med kulturminneloven[no]
Investigation
Registrering [no]
Prosjektet omfatter en arkeologisk registrering i Eidsvatnet i Lund kommune i forbindelse med planlagt legging av fiberkabel, med fokus på å avklare om tiltaket kunne berøre automatisk fredete kulturminner eller vernede skipsfunn i ferskvann. Registreringen ble gjennomført 3. april 2024 av Stavanger maritime museum. Arbeidet besto av sjøbunnkartlegging med sidesøkende sonar langs planlagt trasé, kombinert med overflateregistrering av aktuelle landtak og nærområder for å se etter synlige strukturer som kunne indikere kulturminner. Forholdene i felt var gode med lite vind og overskyet vær, noe som ga stabile forhold for sonarkjøring. I den nordre delen av traséen var det svært grunt og stedvis mye vegetasjon, og det ble derfor kjørt flere linjer for å sikre tilstrekkelig dekning. Anomalier som ble observert ved første gjennomgang ble kontrollert med supplerende kjøringer og avskrevet. Det ble også vurdert lokal informasjon om tidligere båtopptrekk ved et av landtakene, uten at det ble påvist strukturer eller båtdeler. Registreringen avdekket ingen funn eller indikasjoner på fredete kulturminner eller skipsfunn innenfor planområdet, og tiltaket vurderes derfor ikke å være i konflikt med fredete kulturminner.[no]
Investigation
Work in progress...